Jane Mills - WP8

Jane Mills - WP8

Felt Solør T. Seehusen NIBIO

 

I løpet av de siste fire årene har forskere og landbruksrådgivere ved SoilCare undersøkt hva slags tiltak som er nødvendig for å gjøre det europeiske landbruket mer bærekraftig. Målet er å finne løsninger som er tilpasset lokalt klima og jordforhold og den samfunnsøkonomiske situasjonen.

De befolkningen øker. Det legger også press på landområder i flere europeiske land, med økende matproduksjon på fallende landområder. For å forhindre uttømming av jorda må lokale tiltak iverksettes som bidrar til et mer bærekraftig jordbruk.

I det europeiske forskningsprosjektet SoilCare har forskere jobbet i flere år for å finne løsninger på utfordringene våre landressurser står overfor. "Mye av dagens landbrukspraksis går utover jordstruktur og jordssammensetning, som igjen resulterer i redusert jordkvalitet", sier Jannes Stolte, avdelingsleder i NIBIO og ansvarlig for SoilCare -prosjektet fra norsk side. "Ved å endre måten vi driver jorda på, kan vi stoppe forverringen av jordkvalitet. Dette er helt avgjørende for at vi skal kunne opprettholde, og helst også øke, fremtidig matproduksjon ”.

 

Fangeplanter for å forbedre jordkvaliteten


I Norge har NIBIO i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning (NLR Øst) sett på hvordan fangstavlinger sådd i åpne felt kan bidra til å øke karboninnholdet og samlet jordkvalitet. Feltforsøk for å finne ut om forskjellige planter med deres rotsystemer kan oppløses jord komprimering skader er også utført.

IMG_20201105_113153.jpg

NIBIO-forsker Frederik Bøe er ansvarlig for fangstvekstforsøkene. Han sier at fangstavlinger ble sett internasjonalt hovedsakelig for å redusere nitrogen avrenning. Dette er fordi fangstvekster som vokser utover høsten absorberer nitrogenet som slippes ut av jorden etter høsting. "I Norge er fangstvekster også ansett som et viktig tiltak mot partikkelbundet fosfor avrenning, ettersom plantene beskytter jordoverflaten og røttene bidrar til at jorden forblir mer stabil enn om den er bar ", sier han.   

I SoilCare-sammenheng har Bøe blant annet undersøkt om fangstavlinger sådd i områder med mye åpne felt også kan øke karboninnholdet i jorda og bidra til bedre jordkvalitet. "Fangende planter legger til biomasse til jorden, og dermed bidra til økt karbon sekvestrasjon. Den økte tilførselen av planterester kan øke aktiviteten til mikroorganismer som lever i jorda, noe som igjen kan gi bedre jordstruktur og større utslipp av næringsstoffer til plantene », sier han.

Av fangstavlingene som ble sådd på forsøksfeltet i Øsaker, gikk lodde, raigras og kløver best. 

IMG_20190805_124425.jpg


Vanskelige værforhold i prøveperioden

I løpet av prosjektperioden har Bøe og NLR Øst hatt et lite ruteeksperiment for fangstvekst på gang ved Øsaker i Østfold. Det har vist seg vanskelig å etablere et godt fangstdekning i området, mye på grunn av uvanlige varme og tørre forhold sommeren 2018.

"I tillegg til variasjoner i været, ble etablering og utvikling av fangstavlinger negativt påvirket av både ugress og praktiske utfordringer som følger med et så lite eksperimentelt område", sier Bøe. Av fangstavlingene som ble sådd, gjorde lodde, raigress og kløver best. Tørketiden så imidlertid ut til å ha en negativ effekt på både jordsmonn og vannmiljø.  "Siden planteveksten generelt var dårlig, kan det ha ført til redusert karbonnivå i forsøksfeltet som følge av en liten tilførsel av karbon gjennom plantemateriale til jorda", forklarer Bøe. "I tillegg så vi et overskudd av næringsstoffer i jorda som et resultat av gjødsel ikke blir absorbert av plantene, noe som utgjør en potensiell risiko for det omgivende vannmiljøet ". Forskeren påpeker at selv om de hadde problemer med å etablere et tilstrekkelig fangstvekstdekke på forsøksområdet, så dette ikke ut til å være et like stort problem for nærliggende gårder med fangstvekst. "Flere av gårdene oppnådde dekning av fangstvekst de følgende årene etter tørken i 2018. Det faktum at vi hadde så dårlig vekst på forsøksområdet, skyldes sannsynligvis delvis at området vi brukte var ganske lite ", sa han sier.

  

Pakkskader på hjulspor Solør 2015 T. Seehusen NIBIO.JPG

 

Planterøtter kan lindre jordkomprimering


Jord under ugunstige forhold kan føre til jord komprimering, som igjen kan føre til redusert infiltrasjon vann, økt overflate avrenning, Mer erosjon og dårligere forhold for plantevekst. Dette er en stadig økende utfordring, spesielt i Norge der klimaendringene fører til varmere temperaturer med mer utfelling. "I tillegg til å finne best mulig praksis å unngå jord komprimering og øke jordstabiliteten for å gjøre jorden mindre følsom, er det viktig å se om det er mulig å oppløse eksisterende jord komprimering der skaden allerede har skjedd », sier NIBIO -forsker Till Seehusen.

I samarbeid med NLR Øst har han gjennomført eksperimenter for å finne metoder for å løse jord komprimering skader. Basert på et tidligere pakkeeksperiment fra 2015 på Solør-Odal, nord for Kongsvinger, bygde han ruter i 2017 med forskjellige vekstskift. Vekstskiftene inkluderte bygg monokultur, avlingsrotasjon med raps og korn, og ruter med flerårige urtelus. "Rotsystemet til kålrot og lus kan i teorien bidra til å løse opp jordstruktur, slik at vannet lettere infiltrerer og kornet får bedre vekstforhold. Vi har ikke fullstendig analysert alle dataene, men foreløpige resultater viser at lusene fungerte ganske bra, mens oljeveksten til neper ikke hadde den effekten vi håpet på, sier forskeren.

Når det gjelder fangstvekstforsøket, er det uvanlig tørt vekstsesong i 2018 etterfulgt av den ekstremt våte forsommeren 2019 var utfordrende. "Rug er relativt robust og har også et stort og effektivt rotsystem hvis det er riktig etablert. Dessverre gikk ikke etableringen helt som håpet. Dette skyldes spesielle årstider med varierende vær, men også at vekstsesong synes rett og slett å være for kort for kålrot i Solør-Odal », sier Seehusen.  At ruteeksperimentet også ble besøkt av elg, forbedret ikke situasjonen. "I slike små forsøksområder er det ganske viktig når en enorm elg går gjennom forsøksfeltet, sier Seehusen.

Eksperimentene med Lucerne som nå har pågått i fire år er mer lovende. "Alfalfaen hadde god tid til å etablere seg og utvikle rotsystemet, og vi har oppnådd veldig god vekst, sier Seehusen.Det er veldig morsomt å grave i alfalfafeltet. Den har vokst med sterke røtter, både nedover og i bredden ".  Ifølge forskeren har rotsystemet til lucerne hatt en god effekt på jordstruktur. Røttene har trengt gjennom den komprimerte jorda og dannet seg porer. Disse gir jorden bedre vannledningsevne og kan hjelpe veksten av påfølgende planter som korn. "Planen nå i 2021 er å undersøke ettervirkninger av hvordan oppløst jord som er oppløst fungerer for korn, sier Seehusen. Imidlertid er det en liten ulempe ", legger han til:" I Norge har Lucerne ikke mye markedsverdi utover som fôr til hest ".

Selv om lusern fra et forskningsmessig synspunkt ser ut til å være en suksess i å løse parselskader, kan det være kostbart for bøndene å dyrke den, ettersom de ikke får bruke jorden til noe annet mens den vokser. Når det er sagt, er det ikke store kostnader forbundet med den faktiske etableringen av veksten. I tillegg til gjødsling med rhizobium bakterie i den første sesongen vokser den av seg selv, påpeker forskeren. Alfalfaen, med sine sterke røtter, hadde en god effekt på jordstruktur.


Lønnsomhet handler om mer enn produksjonsvolum

Når man vurderer bærekraftige tiltak mot kostnader, spiller mange faktorer inn. En ting som er sikkert, og som SoilCare er spesielt opptatt av, er at økte kostnader ikke må gå utover bonden.

"Etterspørselen etter mat av høy kvalitet, som ikke påvirker miljøet negativt, øker. Vi må finne måter å opprettholde bærekraftig produksjon samtidig som vi beskytter landressursene våre og opprettholder den generelle lønnsomheten", sier Rudi Hessel ved University of Wageningen i Nederland og prosjektleder for SoilCare.

Lønnsomheten Hessel snakker om er mer enn bare produksjonsvolum. "Lønnsomhet handler ikke bare om penger, men er en balanse mellom inntekt og utgifter. Hvis vi kan redusere kostnadene ved matproduksjon for miljøet, for eksempel ved å bruke mindre gjødsel og kjemikalier, vil den generelle lønnsomheten i samfunnet som helhet øke, selv om produksjonsnivået kan falle noe ", sier han."Europa har råd til et lite fall i landbruksproduksjonen, men det må ikke skje på bekostning av bønder. Bønder må rett og slett få en bedre pris for produktene sine, legger han til.

 jordpakking for å se husen.jpg

Foto over: Forsker Till Seehusen i NIBIO har gjennomført flere studier om konsekvensene av jord komprimering. I SoilCare undersøker han om vekster med sterke rotsystemer kan bidra til å løse pakkeskader. 

Bilder: Frederik Bøe, Till Seehusen, Jon Schärer, To Seehusen

link til den opprinnelige artikkelen på norsk.

Tirsdag, 01 september 2020 15: 19

Behandle menneskehandel

Å håndtere menneskehandel kan minimere risikoen for jord komprimering og erosjon ved å redusere vekten og / eller hyppigheten av maskiner som går over jord. 

Potensielle måter å håndtere menneskehandel på inkluderer å endre størrelsen på maskiner, justere dekktrykk, bore over skråninger, holde utstyr til vendeteig, vedta et kontrollert menneskehandelssystem, redusere jordarbeiding, og unngå menneskehandel i våte perioder.  

 

 Tittel  Språk  Type ressurs  Lenke til ressursen
En guide for å kutte komprimering (gjennom administrert handel) EN Online guide https://soilandwater.org.uk/Guide-to-cutting-compaction
Informativt nettsted på kontrollert trafikk oppdrett  EN  nettsted  http://www.controlledtrafficfarming.com/WhatIs/What-Is-CTF.aspx 
Kontrollert trafikk oppdrett: Hva er CTF og hvordan du implementerer det på gården din EN video https://www.youtube.com/watch?v=UHbAZivTCLo

 

SoilCare-prosjektet utvikler et sett med fremtidige scenarier med sikte på å identifisere forskjellige veier for europeisk jordbruk, fra nå til 2050, som vil bidra til å støtte utviklingen av politikk som er fremtidssikker. Scenarioutviklingsprosessen er ment å gi et bidrag på følgende måter:

  • utvikle scenarier som er i stand til å teste effektiviteten av foreslåtte policyer, og som kan brukes i utformingen av policyene
  • muliggjøre sosial læring og øke strategisk kapasitet når man vurderer politiske alternativer og usikre futures
  • øke forståelsen av vanskelige futures å operere i, og finn måter å iverksette tiltak nå mot disse futures

En oversikt over tilnærmingen til å utvikle disse scenariene kan bli funnet her.. Til dags dato er følgende 4 utkastsscenarier utviklet.

Fire scenarier

 

En beskrivelse og en video med detaljer om hvert scenario finner du nedenfor.

 Scenario 1: Lokalt og bærekraftig (for de som har råd til det) Beskrivelse av scenario 1  SoilCare Scenario1 dekselsklie
 Scenario 2: Under press  Beskrivelse av scenario 2   SoilCare Scenario2 deksel lysbilde1
 Scenario 3: Løp til bunns  Beskrivelse av scenario 3

  SoilCare Scenario3 dekselsklie

 Scenario 4: Omsorg og deling  Beskrivelse av scenario 4

  SoilCare Scenario4 deksel lysbilde3

 

 

Utkast til scenarier ble presentert på et webinar 23. april 2020 der deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hvert scenario for å utvikle dem videre. Webinar-presentasjonene finner du her (Webinar introduksjon og Tilnærming og scenarier) og et opptak av webinaret her..

Vi samler fremdeles tilbakemeldinger på disse scenariene for å forbedre innholdet og relevansen og for å sikre at vi mottar tilbakemelding fra et så bredt spekter av mennesker fra forskjellige sektorer som mulig. 

Hjelp ved å gi tilbakemelding i skjemaet her..

 

 

 

Onsdag, 08 april 2020 20: 50

Media artikler

Land / medietype Tittel med lenke Kildetype Dato
 Belgia      
 Artikkel Effectief works aan dem bodemkwaliteit

 Management & Technology magazine

 26.05.18
 Artikkel SoilCare test bodemverbetering via teelttechnieken  Nasjonalt informasjonssenter for jordbruk  05.12.17
 Artikkel SoilCare: for rendabele and duurzame gewasproductie in    
Tirsdag, 31 Mars 2020 12: 47

Retningslinjer for politikk

Retningslinjer for politikk

SoilCare-prosjektet har produsert en rekke kortfattede oppsummeringer om spesifikke jordrelaterte spørsmål identifisert i prosjektet med noen anbefalinger for politiske alternativer. 

 Politikkort1 frontdeksel

 Jordhelsepolitikk for CAP og direktiver for miljøvenlig jordbruk

   
   
   

I dag (5. desember) er det verdens jorddag - en dag for å feire og øke bevisstheten om viktigheten av jorda våre. Jordkvalitet over hele verden avtar, noe som er ekstremt bekymringsfullt gitt at vi trenger jord for å dyrke maten. Foreløpig er over 33% av våre globale jordarter allerede nedbrutt, og nedbrytningshastigheten akselererer. Kan bønder forbedre jorda mens de øker lønnsomheten? Dette er et spørsmål som har forundret forskere om SoilCare-forskningsprosjektet de siste fire årene.

SoilCare har identifisert fremgangsmåter som kan transformere jordbrukets evne til å forbedre jordhelsen. For eksempel kan flis laget av avfallsprodukter på gården, som hekksaks, lagt til jorden, øke organisk materiale, jord biologisk mangfold og samlet jordkvalitet. Foreløpige resultater fra Belgia antyder at påføring av flis kan holde nitrogen i jorden, noe som betyr at mindre blir utvasket ut grunnvann som forurensning, mens avlingene opprettholdes.
Dr. Annemie Elsen fra Bodemkundige Dienst van België sa

“Flis ser ut til å ha potensial til ikke bare å forbedre seg jordkvalitet, men reduserer også risikoen for næringsstoffer som nitrogen utlekking ut av jorden og gi verdi til det som egentlig er et avfallsprodukt fra håndtering av hekker og trær, noe som kan forbedre bøndenes fortjeneste ”.

En annen praksis som blir testet i Portugal er bruken av belgfrukter, som gul lupin og Crimson Clover, som grønn gjødsel. Disse plantene dyrkes etter en kommersiell avling og blir innlemmet i jorda kort før de så neste avling. Ikke bare produserer disse belgfrukter vakre blomster som tiltrekker pollinatorer, de tilfører også nitrogen i jorden og undertrykker ugress, noe som reduserer behovet for å kjøpe og bruke dyre gjødsel og herbicider.
Prosjektkoordinator Dr Hessel basert i Wageningen Environmental Research sa;

“Ved å jobbe tett med bønder og beslutningstakere gjennom hele prosjektet, håper man at det lovende lønnsom praksis identifisert ved slutten av prosjektet vil raskt bli vedtatt av oppdrettssamfunnet, noe som til slutt fører til bedre jordhelse og alle de medfølgende fordelene, som forbedret mat, flombeskyttelse og karbonlagring. "

Slutter:

 

Frederik presenterer funn fra Øsaker-studien. Fotokreditt: Kamilla Skaalsveen

Den 4. norske workshopen for interessenter fant sted på NIBIOs kontor i Oslo 13. mars 2019. Tolv personer deltok sammen; fem fra NIBIO og syv eksterne interessenter. Disse inkluderte bønder, styreleder i National Farmers Union, representanter for rådgivende tjenester og en representant fra Royal Norwegian Society for Development.

Workshopen startet med en introduksjon av forsker Kamilla Skaalsveen og en presentasjon av SoilCare-prosjektet av Jannes Stolte som en generell påminnelse og en oppdatering om fremdriften i prosjektet siden forrige interessentmøte. Frederik Bøe og Till Seehusen fulgte med å gi en oppdatering fra de to undersøkelsesstedene (Solør-Odal og Øsaker) for å informere deltakerne om aktiviteter og resultater fra 2018 og eksperimentelle planer for 2019.

Deltakerne ble bedt om å beskrive SICS som blir testet i de norske undersøkelsesstedene (dekningsavlinger generelt og dekningsavlinger for å lindre komprimering) og forventede fordeler / virkninger. Noen av disse inkluderte å få subsidier, forbedre avkastningen via N-input og både kutte kostnader og øke inntektene som et resultat samt forbedre jordkvalitet og karbonlagring. Risikoen var forbundet med konkurranse mellom dekkavlinger og hovedavlingen, skadedyr og sykdommer økte, og behovet for å påføre glyfosat for å drepe dekkavlingene.

Det tyske undersøkelsesstedet ved forskningsgården Tachenhausen undersøker effekten av glyfosat i en beskjæringssystem med dekkavlinger og redusert jordbearbeiding uten brøyting. Bruken av glyfosat er for tiden svært omdiskutert, og den offentlige opinionen presser mot forbud mot dette herbicidet. For øyeblikket, ettersom konvensjonelle bevaringslandbrukssystemer er avhengige av bruk av ugressmiddel for ugressbekjempelse, er det viktig å forstå effekten av glyfosat på jordbiologi. Det er også viktig å utvikle alternativ forvaltningspraksis for å eliminere bruken i tilfelle den er forbudt. Denne konflikten illustrerer et vanlig strukturelt problem med oppdrett i industriland, og krever forskningsprosjekter og interessentpaneler for å unngå polarisering og destruktiv dynamikk. beskjæringssystem med dekkavlinger og redusert jordbearbeiding uten brøyting. Bruken av glyfosat er for tiden svært omdiskutert, og den offentlige opinionen presser mot forbud mot dette herbicidet. For øyeblikket, ettersom konvensjonelle bevaringslandbrukssystemer er avhengige av bruk av ugressmiddel for ugressbekjempelse, er det viktig å forstå effekten av glyfosat på jordbiologi. Det er også viktig å utvikle alternativ forvaltningspraksis for å eliminere bruken i tilfelle den er forbudt. Denne konflikten illustrerer et vanlig strukturelt problem med oppdrett i industriland, som krever forskningsprosjekter og interessentpaneler for å unngå polarisering og destruktiv dynamikk.

I felteksperimentet består de fire behandlingene av: dekningsavlinger og påføring av glyfosat, dekningsavlinger uten påføring av glyfosat, påføring av glyfosat uten dekningsavlinger og ingen glyfosat uten dekningsavlinger. Alle fire behandlingene replikeres fire ganger (= 16 plott) på 12 m² plott.

DSC 0031 lavres lang

Portugal-undersøkelsesstedet holdt en åpen dag i april for å vise lokale bønder fremdriften i deres SICS-forsøk på grønn gjødsel.

Grønne gjødsel

Én SICS inkluderer vekst grønngjødsel å se på effekten på jordkvalitet og ble spesielt godt mottatt av bøndene og teknikerne. Den åpne dagen var perfekt tidsbestemt for full blomstring av belgfrukter, noe som forårsaket en veldig entusiastisk reaksjon fra deltakerne. Det ble foreslått at i tillegg til å overvåke endringen i jordkvalitet, å beregne næringsstoffutslipp av belgfrukter ville være en god ide. Dette vil igjen bidra til å beregne bare den nødvendige mengden mineral befruktning nødvendig for påføring. Håpet ville være å redusere både kostnader og avhengighet av kjemikalier.

 OPenDay-diskusjoner

Etter den åpne dagen ble næringsutslipp bestemt for 5 arter av belgfrukter: Erte, gul lupin, rødkløver, Balansa kløver og pilkløver. I tillegg til å forbedre SOC og ugressbekjempelse, leverer grønne gjødsler i gjennomsnitt 35%, 25% og 100% av NPK-utvinningen av kornmais. Et papir som publiserer disse resultatene ble nylig gitt ut (september 2019) i en nasjonal landbruks teknisk-vitenskapelig tidsskrift.

Fredag, 26 april 2019 11: 10

Nytt SoilCare-hefte for bønder

HefteForside

Et nytt SoilCare-hefte for bønder er produsert av prosjektpartnerne fra Frankrike. Heftet med tittelen, 10 vanlige metoder og deres skadelige innvirkning på jord har som mål å hjelpe til med 10 vanlige problemer som ofte skjer på gården. Ledelsesfeil identifiseres og det gis løsninger som blir testet av bønder og forskere som en del av SoilCare-prosjektet. De praktiske tipsene er ment å forbedre jordens kvalitet, spare unødvendige utgifter og utvikle bærekraften til gården.

De 10 vanlige metodene er oppsummert som:

  • Gjør observasjoner av jorden din i tomteskala utelukkende uten å ta i betraktning landskapet og nærmiljøet
  • Forårsaker ufrivillig jord komprimering av uegnet landbrukspraksis
  • Påfører ikke kalk
  • Pløying av organisk materiale for dypt
  • Lagring husdyrgjødsel under forhold som tillater næringsstoffer utlekking
  • Etterlater jord eksponert i et bart, ikke-dyrket felt
  • pløying organisk materiale like før såing
  • Satser på en mirakuløs jordendring
  • kompostering husdyrgjødsel: en god løsning, men best gjøres raskt for å unngå næringstap
  • Dine egne feltbaserte observasjoner er viktige - sammenlign disse med laboratorieresultater

Heftet kan lastes ned HER

Side 1 av 8